|
Første brevDette er det første brevet Sigurd sendte til andre greifirer etter 'Brytningstid'. Brevet ble sendt til Soria Moria, som så avgjorde hvordan de ville håndtere dette i forhold til andre roller og spillere. Brevet ble skrevet 11.06.96. Tiden har gått siden vi alle møttes på Tormods Skanse, og der besluttet landets styre. Mye har skjedd og rikets tilstand er fremdeles meget prekær. Det er ingen grunn til å legge skjul på at tinget ved Tormods Skanse ikke maktet å avklare hvordan riket skal styres, ei heller var tinget i stand til å gi Allfirda en framtid. Før jeg går videre vil jeg minne om det som har skjedd siden vi møttes sist. Gaute Glittertind dro mot Neinus i spissen for Allfirdas hær. Ingen i riket vet i dag helt hvordan dette har gått, fordi Gaute og hans menn er skilt fra oss av vinterens kalde teppe. Det kan synes som om felttoget har vært en delvis suksess, men det kan vi allikevel bare spekulere på. Svaret gir seg når vinteren er over, eller kanskje tidligere. I hjemmeriket har svartblodpakket herjet både Gråkappedal, Midtfirda, Hovfirda og Høgfirda. I de to firda jeg styrer har jeg holdt ro og orden, og mine styrker står klare til å gjenopprette samme i Hovfirda, om Høgfirdas menn ikke klarer det. Mine frender fra vest har i denne tid sått meg bi, og krigere lojale mot meg står fremdeles som vern for folket i mine to firdaer. Til våren vil vi vite sikkert hvordan greifir Gautes felttog sørover har gått, og om vi har maktet å legge to baronier i Neinus inn under Allfirdas styre. Slik det ser ut vil krigen ikke ta slutt med det. Det er ingen grunn til å tro at kongen i Neinus vil sitte rolig å se på at Allfirda erobrer deler av hans domene. Hvordan skal vi takle dette mine venner? Allfirda vil aldri kunne stille en hær som er i stand til å hamle opp med Neinusianske styrker på egen hånd. Vi har allerede sett at vi er avhengige av forrædere i Nenius' egne rekker for å kunne sette i verk selv et lite felttog som det Gaute nå leder. Allfirdas styrker klarte heller ikke å stanse invasjonen av svartblodpakk som kom fra en øy i havet mellom Allfirda og Vestervær. Om Allfirdas krigsplaner skal kunne fortsettes krever dette to ting; Mobilisering av allmenheten, og at vi tar i mot leiesoldater fra fremmede land for å styrke hæren. Jeg har selv allerede gjort begge deler, og forventer at Allfirdas øvrige greifirer går til lignende skritt. Vil foreslå at greifirene langs elvene i øst kommer i gang og rekrutterer soldater fra folk på østsiden av elvene. Under tinget og i etterkant falt mange ord som kunne være egnet til å så tvil om viktige menn og kvinners lojalitet til Allfirda. Mange syntes å være i tvil om min holdning i de store saker, og så ut til å mene at jeg ikke var lojal mot Allfirda og Midtby. Når rikets øverste myndigheter ikke klarer å holde freden eller sikre liv og eiendom for folket i riket er det naturlig for meg å søke hjelp til dette der jeg kan få det. Derfor har jeg på egen hånd sikret fred, liv og eiendom i to firdaer, og står nå klar til å sikre et tredje; Hovfirda. Jeg mener ikke å stille betingelser verken til Gråkapper, triumviratet eller Allfirdas øvrige greifirer, men sier bare dette; Hvis det i løpet av vinteren ikke kommer en fornuftig plan for hvordan svartblodpakket i Hovfirda, Midtfirda og resten av riket skal utryddes vil jeg selv ta på meg oppgaven, og gjøre det jeg må gjøre. Om Hovfirda til våren står uten greifir eller annen myndighet med makt og evne til å hamle opp med pakket vil jeg legge firdaet under mitt styre, og bringe inn sortebåndsriddere og krigere fra Vikfirda, Fjordfirda og Vestervær for å sikre folk og eiendom i firdaet. Hvis dette blir motarbeidet av krefter i resten av Allfirda ser jeg ingen grunn til at de tre firdaer fortsatt skal være en del av Allfirda. Jeg erkjenner at mitt mål er følgende: Folk i Allfirda må sikres trygghet og orden uten å måtte frykte for sine liv fra svartblodpakket som alllerede har drept for mange gode menn og kvinner som kjempet for sitt liv og sine eiendommer. Rikets indre sikkerhet er viktigere enn en på forhånd tapt krig mot kongeriket Neinus. Da dette er mitt syn vil jeg ikke bruke tid og krefter på en krig hvor utfallet er gitt på forhånd, men i stedet sette alt inn i hjemmeriket. Jeg ser at mitt standpunkt vil opprøre mange, og jeg ser også at mange mener dette er ting jeg kun gjør ut fra egen interesse. For å gi alle i Allfirda muligheten til å se ting slik jeg ser det, og for at Allfirda skal kunne snus i riktig retning vil jeg derfor at det holdes et nytt ting. For å hedre minnet til min nabo i sør som nå drikker i Marhallen - Greifir Sigurd til Fjordfirda - ber jeg at dette tinget holdes i Fjordfirda. Jeg innbyr med dette Allfirdas gjenværende greifirer eller deres stedfortredere til tings i Fjordfirda under Grødens Måned. Jeg ber om at følget inkluderer én greifir eller dennes stedfortreder (med alle fullmakter), en rådgiver og en håndgangen person, tre i alt. Dette er ikke fordi verken Fjordfirda eller Vikfirda er fattige firda som ikke kan fø på de mektigste når de kommer på besøk, tvert i mot, men fordi jeg vil unngå at tinget blir preget av saker og mennesker som ikke har innflytelse på tinget. Tinget vil bli holdt på et egnet sted ved fjordene i Fjordfirda, og jeg påtar meg herved personlig ansvar for liv og eiendom til alle som kommer til tings straks de begir seg på reisefot til tinget. Greifirer eller lovlige stedfortredere som avviser denne invitasjonen vil jeg anse som fiender av meg og mine i Vikfirda og Fjordfirda, med de følger dette får. Likeledes vil jeg anse triumviratet som fiendtlig dersom også denne makten avviser invitasjonen. Gråkappeordenens Mester får også denne invitasjonen, men det blir ikke aktuelt å la gudetroens menn ha avgjørende innflytelse på menneskeverdenens styre. Likeledes anmodes Allfirdas to største trollmenn Erkengren og Tattendosius, overhodet for Grashan av den Gavmilde Jord, De Reisendes Patriark eller Domien i Skipakrok og den av Argothans Sorte som får budet om å komme, om å ankomme, under samme betingelser som for gammelgrå. Gudenes folk innbys for å sikre gudenes velvilje over tinget. Jeg mener vår samtaler bør gå over to dager, hvor vi i den først samtaler om hva som har skjedd i riket siden sist vi møttes og den neste samtaler om hva som må skje i tiden framover. Som vertskap for tinget vil jeg ikke lede det, men ber triumviratet om i fellesskap å lede tinget. Vil også at triumviratet under tinget lyser landefred og at tinget gis Admirs kraft når det er i stevne. Dette bud går ut til; Vigleik Løvbunn til Vestfirda, Gaute Glittertind av Fjellfirda, Ragnhild Storslåtten til Heimfirda, Markus Trestjerne til Birkfirda, Artio Cullainn til Innfirda, Jarl Gode til Midtfirda, Ylva Leirstad til Østfirda, Ragnar Torgheim av Høgfirda, Anne Borg til Hedfirda, Steinunn Rasofiel til Vellfirda, Vismann Erkengren, Vismann Tattendosius, Mesteren av Gråkappenes Orden, Mesteren av Grashan av den Gavmilde Jord, Argothans Sorte og Patriarken av De Reisende. Vikfirda og Fjordfirdas farger føres fram av meg, Hovfirdas farger føres fram av Ragnar Torgheim, eller den som triumviratet utsteder til å handle i greifir til Hovfirdas sted. Forklarende tekst til Brev nr. 1I fjerde avsnitt snakker Sigurd om forrædere i Neinus' egne rekker. Han tenker da på baronene som rev seg løs fra Neinus. For Sigurd var det de gjorde jevngodt med høyforræderi, uansett hvordan det var motivert. Han fikk senere anledning til å snakke med to av baronene selv, og revurderte dette noe. Konklusjonen hans er likevel den samme; Allfirda har/hadde ikke nok styrker til å hevde seg mot Neinus alene. I femte avsnitt nevner Sigurd rikets øverste makt. Han mener ikke da admiren, men triumviratet. Det han sier om det disse ikke maktet å gjøre står ved lag. Han gjør det også klart at dersom ikke disse tre greifirene makter å trygge Allfirda, så kom han til å gjøre det. Mot slutten av dette avsnittet kommer han med en klar trussel om borgerkrig og løsrivelse av hele tre firdaer. Det er ikke noe uventet i dette, det ble skrevet for å understreke alvoret slik Sigurd så det. Sigurd regnet også på den tiden med at en slik holdning ville få støtte både i Vikfirda og Fjordfirda. Men legg merke til hva som skrives i sjuende og åttende avsnitt om den planen Sigurd etterlyser. Han innbyr alle greifirer og andre myndighetspersoner til et nytt ting for å finne løsninger som kanskje kan være mer permanente. Dette ble det ikke noe av - av flere grunner. SM ville ikke ha et slikt nytt 'politisk' spill, andre spillere som hadde spilt greifirer hadde mistet interessen for å fortsette, triumviratet var uinteressert i dette - muligens fordi disse rollene hadde sine egne agendaer (ragnar i Hovfirda, Gaute i Neinus og Steinunn i Gudene vet hvor…). Siden Sigurd ikke fikk noe svar, ble han etter dette både skeptisk og mistenksom ovenfor triumviratet, og det var dette som utløste Andre brev. Tilbake til toppen.
|